WHAT WOOD WOULD, FORTELLINGER I TRE, NKM 22.6 - 10.9 2017
Utstillingen er kuratert av Steffen Wesselvold Holden
Skogen er både et sted og et materiale for oss. Treet vi henter ut herfra
knytter vår formgitte kultur til selve urnaturen, og har slik både en praktisk
og en symbolsk betydning. Tre har blitt benyttet til kunstneriske og rituelle
formål i tusenvis av år. Siden opprettelsen av de profesjonaliserte treskjærerverkstedene i Norge på 1850-tallet, har tre hatt en viktig posisjon i
kunsthåndverket slik vi kjenner det i dag. I What Wood Would. Fortellinger
i tre vises verk av et knippe norske samtidskunstnere som har vandret i skogen uten å gå seg vill. De demonstrerer på ulike måter treet som et viktig,
mangfoldig og rikt medium.
Selve materialiteten er ofte utgangspunkt for fortellinger, og i treets beretninger utspilles flere gjenkjennelige temaer. Samling og klassifisering, gjenstandskulturen med alle dens hierarkiske strukturer, samt gjenbruk,økologi og forbrukskritikk er eksempler på tematiske landskap utstillingen beveger seg i. Naturens egne former og prosesser er også en viktig inspirasjonskilde for kunstnerne, som i blant setter disse opp mot teknologi. Vi blir også her vitner til en glede ved ren formal og estetisk eksperimentering.
Sommerutstillingens fortellere er Marianne Berg, Liv Blåvarp, Marianne
Broch, Bjørn Båsen, Lillian Dahle, Ingeborg Resell Elieson, Elisabeth Engen,
Elin Hedberg, Kjell Hommerstad, Trude Johansen, Erlend Leirdal, Mikael
Pedersen & Sarah Leszinski, Rina Charlott Lindgren, Edith Lundebrekke,
Konrad Mehus, Per Kristian Nygård, Tore Reisch, Stian Korntved Ruud, Lars
Sture, Hanne Tyrmi, og Ann Kristin Aas.
THONETBUKETT (2007)
Bearbeidet readymade
Elisabeth Engen (f. 1957)
Modell 214, også kalt kaféstolen, er en av verdens mest berømte stoler, designet av Michael Thonet i 1859. Det teknologiske vidunderet ble satt sammen av seks komponenter i damppresset tre. Kafé stolen er en av møbelhistoriens største kommersielle suksesser, men også et av historiens mest kopierte møbler. Elisabeth Engens Thonetbukett er en hyllest til et stilikon. Hun kom over et parti etterligninger, demonterte dem, og har utforsket komponentenes uendelige muligheter ved å sette dem sammen til nye former og inn i nye sammenhenger.
Elisabeth Engen jobber tredimensjonalt med skulptur, møbler og installasjoner. Hovedmaterialet er tre, og de viktigste referansene finner hun i møbelkulturen, hvor også menneskekroppen er et viktig premiss. I sine gjenbruksprosjekter inviterer hun til kritiske refleksjoner rundt bruk og kastsamfunnet. Den estetiske og ferdighetsbaserte omgangen med materialet er en forutsetning når de skrotede gjen standene blir utgangspunkt for nye objekter og verdier.
Kunstnerens eie |
Foto Grethe B Fredriksen
