| |
UTENOM OG MIDT I :UTSIKT / INNSIKT
Når jeg nå, til Ove Stokstads utstilling i Trondheim Kunstmuseum sommeren 2006, på ny tar et overblikk over hans verk og leser gjennom hans CV og hans egne og andres uttalelser i utstillingskataloger og aviser, gripes jeg av ydmykhet og beundring for det reflekterte, dypt humanistiske, konsekvente, energiske og handlingsrettede engasjement som preger hans virke − som billedkunstner, jazzmusiker og kunstpedagog, som samfunnsdeltager, her og nå, med solid forankring i en levende kulturarv.
Fra katalogtekst til Ove Stokstads retrospektive utstilling ”Fragmenter fra et liv / Dialog” (1964-2006) vist i Trondheim Kunstmuseum 18.juni – 13.august 2006 av Sidsel Helliesen,
Seniorkurator Nasjonalmuseet
LES HELE TEKSTEN 
JEG FIKK TVILENS GAVE
Jeg er blitt bedt om å bidra til å gi et bilde av Ove Stokstad slik jeg kjenner han fra den musikalske siden. Å si noe tilnærmelsesvis objektivt om en nær venn og musikalsk samarbeidspartner gjennom nesten 40 år, er en oppgave som naturligvis bare kan løses ut fra de erfaringer og opplevelser vi har hatt sammen, altså en høyst subjektiv affære, noe som av og til, og kanskje i utilbørlig grad, bringer forfatterens virke i fokus; dog tilsiktet for å få fram dynamikk og nyanser i nært samspill gjennom mange år.
Imidlertid håper jeg at det bilde jeg forsøker å tegne av Ove, til en viss grad er til å kjenne igjen for de som har fulgt han over tid. For de som ikke kjenner Ove vil fremstillingen forhåpentligvis bidra til å gi et bilde av et svært så mangfoldig og engasjert mennneske.
Av Bjørn Alterhaug til Retrospektiv utstilling "Fragmenter fra et liv/Dialog 1964-2006" i Trondheim Kunstmuseum 2006.
Les hele teksten
RESPEKTEN FOR DEN ANDRE
«Den lange dialog mellom menneskene er stanset. Og, selvfølgelig, et menneske man ikke kan overtale, er et menneske som virker skremmende.» (Camus, Hverken offer eller bødler, s. 8)
”Vi kveles mellom folk som tror de har absolutt rett, enten det nå er med sine maskiner eller sine idéer. Og for alle dem som bare kan leve i dialogen, og i vennskapet mellom mennesker, er denne taushet verdens undergang.” (Camus, Hverken offer eller bødler, s. 8)
Sitatene poengterer betydningen av dialogen og angsten, frykten for utslettelse når dialogen blir erstattet av maktutøvelse. En god dialog forutsetter en gjensidig respekt og Stokstad viser både i sitt eget kunstnerskap og i sin omgang med andres kunst en grunnleggende respekt for andre.
Av Øivind Storm Bjerke
Les hele teksten
Mobil: 901 45 639
overosto@frisurf.no
|
|
|
|
|
|
