[25.04.07] Kunstnerne Fredriksen og Engen fra Klæbu deltar på Babels nye utstilling i Trondheim. Babel (Lademoen Kunstnerverksteder’s visningsrom for kunst) feirer i disse dager ett-årsjubileum med en utstilling av kunstnere som støtter Babel økonomisk. Fra Klæbu deltar Grethe Britt Fredriksen og Elisabeth Engen.
Av Kristin Mandt Heim
Babeluba
Galleri Babel har i disse dager vært i drift i ett år, og dette feires med en storstilt gruppeutstilling. De som er invitert til å være med er i tillegg til kunstnerne på Lademoen Kunstnerverksteder andre lokale kunstnere som støtter galleriet økonomisk. Resultatet er en utstilling som viser et bredt spekter av kunstneriske uttrykk. Om man slår opp på ”baluba” i ordbøker får man opp betydninger som blant annet ”bråk” og ”løssluppen fest”. Og er det noen som fortjener både å få lage litt bråk og ha en løssluppen fest så er det kunstnerne som det siste året har stått på for å holde hjulene i gang på Babel. Galleriet har blitt et viktig tilskudd til Trondheims kunstliv og det må selvfølgelig markeres. De deltakende kunstnerne har stått fritt i å velge sine bidrag til utstillingen, og det er derfor også stor tematisk variasjon mellom verkene. Veggene er fylt med spennende arbeider og inntrykkene står i kø. Det vanligvis så minimalistiske Babel stråler i reneste Parisersalong-stil. Det kan se ut som noen av kunstneren har valgt ut verk som kan sies å være representative for store deler av deres arbeid, mens andre kanskje har eksperimentert med materiale eller uttrykk og viser dermed noen nye sider på denne utstillingen.
Blant de som ikke har sin daglige virke på Lkv er Beret Aksnes som holder til i kunstnerverkstedet i Gregus gate. Hun viser to digitale trykk i stort format basert på matematiske formler. Uttrykket gjør at tankene ledes til tv-skjermer og en digital, pikselbasert verden. Hun plasserer seg dermed i den teknologiske enden av skalaen, mens vi ser en visuell og teknikkmessig motsats blant annet hos Solveig Birna, i hennes mer tradisjonelle figurative malerier. Birna utfordrer derimot malerisjangeren ved å velge et svært utradisjonelt utsnitt i sitt bilde ”Holdeløs rytter i måneskinn”.
Grethe Fredriksen er en av de som representerer fotografiet på utstillingen med to svært spennende interiørstudier. I bildene ”Orange kjøkken” og ”Hvitt rom” viser hun oss to forlatte og litt slitne rom som likevel er badet i et nærmest overjordisk klart lys. Man får den besnærende følelsen av at det nettopp har foregått noe her, og dermed lever rommene videre i bevisstheten selv om man beveger seg videre i utstillingen. Foto er også teknikken Erika Hauffen benytter seg av, og hun kontemplerer også hvilken effekt et forlatt rom har på oss i det vakre bildet ”Det midlertidige kjøkken”.
Torhild Aukan presenterer et majestetisk bilde på denne utstillingen, med en spennende kombinasjon av teknikker. Hun bruker den gamle teknikken cyanotypi og baryttfoto i samme todelte bilde, og resultatet er et dynamisk samspill der kontrasten i overflate og uttrykk ligger i bunnen. Nirmal Singh Dhunsi bidrar denne gangen med bildet ”Map of the mind” der fargesprakende girlandere dekorert med paljetter utgjør fascinerende virtuelle tankerekker.
Det skulpturelle ivaretas på denne utstillingen blant annet av Merethe Morgenstierne, som viser skulptur både i gips og bronse. Hennes lille skulptur ”På reise” viser en rørende varhet for figurene til tross for det bastante materialet den er utført i. Markus Lantto benytter det mer utradisjonelle materialet juletrekuler i sitt sølvfargede formeksperiment ”Arkanum”. Det er også flere som benytter tegning som sitt medium, blant annet Anne Helga Henning som viser oss et fengslende drømmeaktig landskap. Når vi runder av med Yahya Al-Sheiks ildrøde tekstilbilde i tovet ull så er det ikke mange kunstneriske uttrykksformer som ikke har funnet plass i denne utstillingen.
Et av utstillingens mål er at de lokale kunstnerne skal få vise hva de holder på med, både overfor hverandre og for byen. Det er ikke tvil om at det er et svært livskraftig kunstnermiljø galleri Babel har i ryggen noe denne mønstringen av samtidskunst absolutt bekrefter. Utstillingen viser også at den ukuraterte gruppeutstillingen fortsatt har en funksjon i kunstverdenen, og at den i tillegg kan virke underlig befriende. Dermed er alt klart for fest og baluba på Babel de neste to ukene.
|