Moderne Ruiner
HJEMLØSE GJENSTANDER
13. mars - 18. april 2021

I over et tiår har Elisabeth Engen, Astrid Findreng og Grethe Britt Fredriksen, i den kunstneriske konstellasjonen Moderne Ruiner, studert levningene etter nedlagte industrianlegg og forlatte bygninger. I utstillingen “Hjemløse gjenstander” viser kunstnerne en sterk dragning mot steder i forfall, fraflyttede hus, fabrikker og andre virksomheter som har tapt kampen mot hurtig byutvikling og industriell oppgradering. Disse gjenkjennelige miljøene og gjenstandene er bearbeidet til en helhetlig installasjon bestående av 3D-animasjon, detaljerte arkitektoniske modeller, tablåer og skulpturelle objekter.

Kunstnerne har observert og dokumentert hvordan enkelte bydeler og steder gjennomgår hurtige og omfattende endringer. Optimismen rundt industrien som bidro til etableringen av velferdssamfunnet Norge er over, og fabrikker legges ned eller flyttes for å gi plass til nye leilighetskomplekser, næringslokaler og kjøpesentre. I utstillingen tas det spesifikt utgangspunkt i blant annet de to nedlagte industrielle anleggene Bergs Maskin (1947 - 2013) på Lilleby i Trondheim og det opprinnelige Marnar Bruk (1976 - 2011) i Mandal. Da disse ble lagt ned ga det kunstnerne mulighet til å studere de tomme lokalene nærmere fra innsiden.

Ved hjelp av innsamlet fotomateriale - hvor bygninger og gjenstander har blitt dokumentert fra alle vinkler - har kunstnerne tegnet detaljerte 3D-modeller av de industrielle anleggenes inventar digitalt. Modelleringen foregår ikke som en rekonstruksjon av virkeligheten, men fortolkes gjennom et observant blikk hvor enkelte detaljer hentes frem, abstraheres og utformes til noe eget. I utstillingen er senterets formidlingsrom tatt i bruk som et eget utstillingsarkiv, hvor et utvalg fysiske modeller - små verk i seg selv - også fungerer som skisser for skulpturering av nye objekter i større format.

Hvordan kunstnerne arbeider med format og skalering er et interessant moment. Fra ørsmå detaljer i miniatyr-tablåer til tre stramme søyler ved inngangen, som ruver nesten fire meter over bakken. “Søyle!”, “Søyle!!” og “Søyle!!!” er inspirert av den massive og nå nedstrippede stålkonstruksjonen til fabrikkbygningen Bergs Maskin, som i dag huser restauranten Credo. I Moderne Ruiners konstruksjon har selve den arkitektoniske grunnstrukturen blitt løsrevet fra sin kontekst og tilført abstraherte tekniske innretninger. Likevel bærer skulpturene et organisk preg både i form og materialvalg. Den ene av de tre søylene har en fremtredende trommel, en form som også danner utgangspunktet for 3D-animasjonen “Hjemløse gjenstander”.

Utstillingens andre gjenstander er også utformet i en utpreget maskinell estetikk, skissert frem gjennom svært detaljerte tekniske tegninger. Adskilt fra sitt opprinnelige miljø fremstår gjenstandene som en form for nesten identifiserbare tegn eller symboler, med gjenkjennelig geometri, men uten noen konkret funksjon. Den modernistiske parolen “Form følger funksjon” er brutt ned og gjenstandene har gått over til å bli abstrakte skulpturer. De har blitt vår tids “moderne ruiner”, både sublime og pittoreske, om enn på en annen måte enn slik levningene av en katedral i kveldsskumringen kan være.

Miljøene vi møter i utstillingen er i seg selv underlagt en lignende prosess. Bygningene og gjenstandene forfaller og når konteksten er borte forvandles de forlatte, mennesketomme områdene til melankolske rom og stemningslandskaper. I animasjonsfilmen “Expirator” tas vi med inn i den dunkle og mystiske verdenen innenfor Marnar Bruks impregneringshaller. Animasjonsprogrammet kunstnerne har brukt lar “kamera” gli gjennom fabrikkens ulike rom og viser et sted som virker nylig forlatt, med konkrete spor etter arbeidernes hverdag. Selv om lokalene har stått tomme i flere år, kom ingen tilbake for å slukke lysene eller slå av varmen. Marnar Bruk kan betraktes som bilde på hvor raskt nedgangen av bemanningen av norske fabrikker skjedde. To år før fabrikken ble etablert var industrisysselsettingen på topp. I 1974 var hele 40 % av norsk arbeidskraft tilsatt i industrien, mens den i 2008 til sammenligning utgjorde 11 %.* Moderne Ruiner viser slik hvordan tiden kan forandre et sted, og retter fokus mot det som er så nær oss i tid at det nesten umerkelig forsvinner. Ved å fjerne funksjonen fra formen, og fjerne selve rasjonaliteten og formålet til objektene, blir vi oppmerksomme på at måten vi styrer vårt samfunn på også medfører at nær historie og kunnskap kan gå tapt.   

Moderne Ruiner ble etablert i 2009 og består av Astrid Findreng  (f. 1964), Grethe Britt Fredriksen (f.1957) og Elisabeth Engen (f.1957). Kunstnertrioen, som består at to billedkunstnere og en kunsthåndverker, er et pågående kontinuerlig prosjekt i seg selv hvor alt produseres i fellesskap. Moderne ruiner har tidligere hatt utstillinger ved blant annet Nordnorsk kunstnersenter, Agder kunstsenter, Babel Visningsrom for kunst, Østfold kunstsenter, Trondhjems kunstforening, og Heimdal kunstforening. De har også deltatt på Høstutstillingen, NKs årsutstilling og Trøndelagsutstillingen. De tre kunstnerne bor og arbeider i Trondheim.

Moderne ruiner har mottatt støtte til utstillingen fra Norsk kulturråd, Billedkunstnernes vederlagsfond, Trondheim kommune, Regionale prosjektmidler for visuell kunst og Norske kunsthåndverkere.

* Ragnhild Rein Bore og Tor Skoglund (red.): Fra håndkraft til høyteknologi: norsk industri siden 1829 (2008, SSB).

Margrete Abelsen/ Trøndelag senter for samtidskunst